Søk i denne bloggen

Søk i denne bloggen

fredag 4. januar 2013

Norge i vekst!


1)      Det var forskjellige husmenn i forskjellige områder i Norge. Det var annerledes å være husmann på for eksempel Østlandet og Vestlandet. På Østlandet og Trøndelag hadde ikke husmennene noen skriftlig kontrakt med bonden, så bonden kunne kaste dem ut når de ble gamle eller syke. En husmann lå under bonden. Det var en som leide et stykke jord av bonden, dette stykket ble kalt en husmannsplass.  Husmannen brukte et jordstykke i utkanten av gården for å bygge et hus. Her dyrka de mat til dyra og grønnsaker og korn som familien kunne spise. Husmannsfamilien måtte også betale en avgift til bonden som eide gården. På Vestlandet lå gårdene ofte nær sjøen og husmennene kunne tjene godt på fiske og håndverk. Forskjellen fra en bonde og en leilending er at en leilending hadde ikke full råderett over gården. Han måtte betale leieavgift for de delene han ikke eide. Hvis han hadde en sønn, så hadde ikke han rett til å overta gården etter foreldrene, og kunne heller ikke fritt hogge tømmer i skogen som tilhørte skogen.                                                                              

     På grunn av den voksende befolkningen så var det ikke nok arbeid til alle, selv om det hadde komme nye arbeidsplasser ved sagbruk og bergverk. Derfor vokste Husmannsvesenet frem fra midten av 1600- tallet.
      Jeg tror ikke det er noen husmenn i Norge fordi de har blitt erstattet av mer moderne maskiner som er mye mer effektive og billigere.

2)      Spesielt nederlenderne og britene likte å kjøpe trelast i Norge. Det var fordi det var kortere vei enn til skoger som Baltikum, og de slapp å betale “Øresund-toll” som den dansk-norske kongen krevde. I Norge ble det også drevet bergverksdrift, og det største bergverket var i Kongsberg,  som hadde 4000 arbeidere og byen hadde drøyt 8000 innbyggere. På 1600 og 1700-tallet levde omtrent to femdeler av Norges befolkning i bygder der fiske var veldig viktig. Fiske var den store inntektskilden i tillegg til jordbruket på Vestlandet, i Trøndelag og særlig i Nord-Norge. Den meste av fisken kjøpte bryggekjøpmennene i Trøndelag og Bergen, for å så selge det videre til utenlandske oppkjøpere.  Norge hadde den lengste kystlinjen i Europa og det var naturlig å tjene mye på å fiske.    
                                                                                                                          Konsekvenser som dette hadde på samfunnet var nok at innbyggerne i Norge fikk mer penger og kunne få større familier. Folketallet økte på 1600 og 1700- tallet, og da trengs det flere arbeidsplasser. På 1600 og 1700- tallet ble merkantilismen innført og målet var å bli selvforsynt. Man skulle eksportere mer enn man importerte. Da kunne man leve at det man dyrka selv i tillegg til at man kunne tjene penger på å eksportere varer til andre land.

3)     Jeg tror Ibsen kalte dansketida for 400-årsnatten for å beskrive hvordan det virkelig var. Det var en tid hvor kongen forbød mye og bestemte. Norge fikk ikke eget styresett og folk fikk ikke mulighet til å bestemme selv. Kongen innførte handelsmonopol som ga danskene enerett til handel av korn, og som etter hvert fikk fler konsekvenser. En natt blir ofte assosiert med noe dystert og negativt. Det var en kamp om å være stormakten i Norden, og derfor prøvde Danmark å ta kontroll over Troms og Finmark, for disse områdene ville Sverige og Russland også ha.