1)
Det var forskjellige husmenn i forskjellige
områder i Norge. Det var annerledes å være husmann på for eksempel Østlandet og
Vestlandet. På Østlandet og Trøndelag hadde ikke husmennene noen skriftlig kontrakt
med bonden, så bonden kunne kaste dem ut når de ble gamle eller syke. En
husmann lå under bonden. Det var en som leide et stykke jord av bonden, dette
stykket ble kalt en husmannsplass. Husmannen
brukte et jordstykke i utkanten av gården for å bygge et hus. Her dyrka de mat
til dyra og grønnsaker og korn som familien kunne spise. Husmannsfamilien måtte
også betale en avgift til bonden som eide gården. På Vestlandet lå gårdene ofte
nær sjøen og husmennene kunne tjene godt på fiske og håndverk. Forskjellen fra
en bonde og en leilending er at en leilending hadde ikke full råderett over
gården. Han måtte betale leieavgift for de delene han ikke eide. Hvis han hadde
en sønn, så hadde ikke han rett til å overta gården etter foreldrene, og kunne
heller ikke fritt hogge tømmer i skogen som tilhørte skogen.
På
grunn av den voksende befolkningen så var det ikke nok arbeid til alle, selv om
det hadde komme nye arbeidsplasser ved sagbruk og bergverk. Derfor vokste
Husmannsvesenet frem fra midten av 1600- tallet.
Jeg tror ikke det er noen husmenn i Norge
fordi de har blitt erstattet av mer moderne maskiner som er mye mer effektive
og billigere.
2)
Spesielt nederlenderne og britene likte å kjøpe
trelast i Norge. Det var fordi det var kortere vei enn til skoger som Baltikum,
og de slapp å betale “Øresund-toll” som den dansk-norske kongen krevde. I Norge
ble det også drevet bergverksdrift, og det største bergverket var i
Kongsberg, som hadde 4000 arbeidere og byen
hadde drøyt 8000 innbyggere. På 1600 og 1700-tallet levde omtrent to femdeler
av Norges befolkning i bygder der fiske var veldig viktig. Fiske var den store inntektskilden
i tillegg til jordbruket på Vestlandet, i Trøndelag og særlig i Nord-Norge. Den
meste av fisken kjøpte bryggekjøpmennene i Trøndelag og Bergen, for å så selge
det videre til utenlandske oppkjøpere.
Norge hadde den lengste kystlinjen i Europa og det var naturlig å tjene
mye på å fiske.
Konsekvenser
som dette hadde på samfunnet var nok at innbyggerne i Norge fikk mer penger og kunne
få større familier. Folketallet økte på 1600 og 1700- tallet, og da trengs det
flere arbeidsplasser. På 1600 og 1700- tallet ble merkantilismen innført og
målet var å bli selvforsynt. Man skulle eksportere mer enn man importerte. Da
kunne man leve at det man dyrka selv i tillegg til at man kunne tjene penger på
å eksportere varer til andre land.
3) Jeg tror Ibsen kalte dansketida for 400-årsnatten
for å beskrive hvordan det virkelig var. Det var en tid hvor kongen forbød mye
og bestemte. Norge fikk ikke eget styresett og folk fikk ikke mulighet til å
bestemme selv. Kongen innførte handelsmonopol som ga danskene enerett til
handel av korn, og som etter hvert fikk fler konsekvenser. En natt blir ofte
assosiert med noe dystert og negativt. Det var en kamp om å være stormakten i
Norden, og derfor prøvde Danmark å ta kontroll over Troms og Finmark, for disse
områdene ville Sverige og Russland også ha.
